På tide å stelle fuglekassene!

Første uka av februar er statistisk den kaldeste de fleste steder i Norge, og da er det på høy tid å stelle fuglekassene. For fuglekassene trenger både rengjøring og eventuelt vedlikehold i god tid før vårsola setter inn. Og dette er arbeid som i tillegg er gunstig å gjøre mens det er ordentlig kaldt, for da er det mindre liv i fugleloppene og andre kryp som bor i gamle fuglereir.

Her trengs det rensk, vedlikehold
 og nytt oppheng!

Som sagt så bør gamle reir i kassene altså renses ut. Derfor er det viktig å bygge fuglekassene slik at det er lett å få ut reiret. Jeg har skrevet mer om bygging av ulike fuglekasser i et annet innlegg: Bygge Fuglekasser

Å rense en fuglekasse er relativt enkel jobb. Få ut reiret. Som sagt vil det kunne være "utøy" i reiret (selv med kuldegrader), så det er viktig å bruke hansker, og vaske seg eller dusje ordentlig etterpå. Vask også klærne du har brukt.

En alternativ løsning er enkle meisekasser og lignende, som er laget slik at de enkelt kanskje kan tømmes med en pinne eller klypetang, og du kan rett og slett slippe risiko med "utøyet" om du er forsiktig.

I tillegg tar du altså med deg en hammer, noen spiker og kramper, kanskje litt svart papp, noe ekstra wire for nytt oppheng og så videre, så sikrer du at fuglekassen din blir et behagelig og sikkert sted å være for en fuglefamilie et år til!

En utfordring kan være at hakkespetter har utvidet hullet. Dette skyldes i stor grad ønske om å spise fugleunger (og ikke å bruke fuglekassen selv). Da er det viktig å sette på en kloss med nytt hull i riktig størrelse, og eventuelt sikre dette med spiker eller metallplate for å unngå at det gjentar seg.

Det er alltid veldig morsomt å se litt på reirene som faller på bakken. Spesielt om du ikke klarte å følge så godt med i fjor, så forteller reiret en god del:

• Er det brukt, kompakt og møkkete, men tomt, ja da har nok dette vært vellykket
• Ligger det igjen unger eller egg så er jo alltid det trist, kanskje fuglekassen bør flyttes fordi kattene klarte å ta en av foreldrene?
• Kjøttmeis og blåmeis er mye grønt gress og mose i reiret, svarthvit fluesnapper og stær er mye tørre gresstrå og svartmeis kan være mye bark og lignende
• Og egg som ligger igjen kan du jo tømme og samle på - da er det lov!

Det er altså bare å gjøre seg ferdig i løpet av februar i lavlandet, i nord og i høyereliggende strøk før første april. Det er så kjedelig å forstyrre fuglene når de først har funnet frem og sitter utenfor og synger. Lykke til!

Svarthvit Fluesnapper, pullus (reirunge), denne kassen trenger nytt hull! Sande, juni 2012

Kikkert - din beste turvenn

Kikkert er liksom en forutsetning for å få stor glede av å se på fugler (om vi ser bort fra lokale forhold som foringsplasser, parkdammer ol). Utviklingen av kikkerter, og almenhetens tilgang på slike, har da også i stor grad preget utviklingen av det å se på fugler som hobby opp gjennom det 20. århundre.


Porroprismekikkert

I denne omgang skriver jeg om håndholdte kikkerter. Det vil si din følgesvenn på alle turer, rundt halsen eller i ryggsekken. Men ha den hengende rundt halsen så ofte som praktisk mulig, mang en fugl har blitt uidentifisert fordi kikkerten har vært mer enn sekunder unna! Men på badestranden i Spania er nok sekken et greit alternativ, men ikke nøl med å ta den frem om en måke eller terne flyr over bølgene der ute.

I hovedsak tror jeg det er best å dele opp kikkerter i tre typer i forhold til kost og kvalitet:

• Rimelige kikkerter (NOK 500 til 2000) - for nybegynner og annet bruk (båt, fritid)
• Mellomklasse kikkerter (NOK 2000 til 5000) - her finner du fuglekikkerter for de aller flestes behov på fugletur, skogsturer og jakt
• Svært gode kikkerter (NOK 6000 til 20000) - dette er for de med litt ekstra penger, eller som bruker kikkerten hver eneste dag! Og optikken er enda bedre.

Med kvalitet er det en rekke faktorer som spiller inn. Det viktigste er at kikkerten er vanntett, deretter er det jo optikken - og opplevelsen av denne - som veier tyngst. Andre faktorer, som tilbehør (reim, veske) og merkevare, påvirker også prisen. Men det vanskeligste er jo optikken. Denne har faktiske forskjeller, og i den sammenheng er det viktig å nevne de to typer kikkerter/optikk du må velge mellom:

• Porroprismekikkert, den klassiske kikkerten med "leddet" rør, disse gir normalt best optikk for pengene, men er litt klompete og ser "gammeldags" ut (bilde over) ?
• Takkantkikkerter, med rett rør og enklere grep, oppleves som lettere å holde og transportere, men du betaler litt ekstra for samme optiske kvalitet (bilde nedenfor)

Takkantkikkert

De fleste som velger kikkert til i første rekke å være ute og se på fugler velger i dag en takkantkikkert. Og for de fleste vil en finne det man er ute etter i mellomklassen av kikkerter. Og har du en klassisk familiekikkert - og kjøper en ny mellomklassekikkert, så er optikken så mye bedre at du aldri bruker den gamle kikkerten igjen!

Det aller viktigste ved valg av kikkert er rett og slett forstørrelse og lysfølsomhet (størrelsen på linseåpningen). En kikkert med kraftig forstørrelse og som holder et lyst og godt bilde selv på regntunge dager, i skumring og daggry, eller inne i mørke skoger, er rett og slett mye dyrere enn en med litt svakere forstørrelse beregnet på bruk kun i godt dagslys. Akkurat som med kameralinser.

Størresle og lysfølsomhet oppgis på en egen måte for kikkerter:

• 7x35 = 7 ganger forstørrelse og 35 mm diameter på linsen
• 10x50 = 10 ganger forstørrelse og 50 mm diameter på linsen

Jeg vil påsta at for de aller fleste bør kikkerten ligge mellom disse ytterpunktene, en 8x42 for eksempel er en svært god kikkertstørrelse som ikke er for tung å holde oppe store deler av dagen.

Er du førstegangskjøper av en fuglekikkert vil jeg i utgangspunktet foreslå en 7x40/8x40 evt 10x40 kikkert i mellomklassen. Men selv da er det store mengder kikkerter å velge mellom. For å lese mer om dette har NOF's Natur og Fritid egne kikkertsider. Her vil du finne en rekke eksempler på kikkerter, og ytterligere informasjon om kikkerter.

Og er du fortsatt i tvil, ring til Natur og Fritid (eller en annen spesialist på fuglekikkerter) for å snakke litt med en salgskonsulent som vil kunne hjelpe til med å finne helt riktig kikkert for deg. Og garantert nye friske opplevelser på fugletur!

Litt om når jeg valgte meg en Swarowski EL 10x50.

Oppdatert 2011.12.13.

På fugletur til: Lista

Første beskrivelse av flotte steder å reise til for å se på fugler, starter med en unik lokalitet for artsmangfold i Norge, Listalandet i Farsund Kommune, Vest-Agder. Sammen med Utsira det stedet det er observert flest fuglearter i Norge, men med fordeler som lang sesong og lett tilgjengelighet er dette stedet i Norge for et virkelig rikt fugleliv!

Å finne frem til Lista fyr er relativt enkelt, ta av fra E18 i Lyngdal mellom Mandal og Flekkefjord, retning Farsund. Så er det bare å følge skiltene gjennom Farsund, Vanse og Borhaug, så er du på Lista fyr. Her er det parkeringsplass for dagsbesøkende.

Fugleskåding, Lista fyr, Farsund.

Her ute er det vilt og vakkert. Områdene er flate og store, og innbyr til lange spaserturer til ulike biotoper: Rullesteinstrender, myrlende, våtmarker (saltvann og ferskvann), jorder, åpent hav, granplantasjer og takrørskog. Årstid, vær og vindretning påvirker fuglene i området.

Lista har mye fugletrekk med store arealer for rastende fugl sett med norsk øyne. Derfor er trekktidene de aller beste for å besøke Lista. Og siden småugler, rovfugler, sjøfugler, vadefugler, ender og gjess og nesten alle andre fuglegrupper passerer, så varer trekket på Lista lenge! Så om en tar i er det trekkfugler å se fra 15. februar til 15. november, med en stille periode i juni.

Vind og vær bestemmer også om fuglene er på trekk høyt eller lavt, eller om de raster på jorder og i skogholt, i fjæresteinene eller på alle vannene i området, eller på sandstrendene lenger øst (Nordhassel, Kviljo m. fl). Så enhver dag på Lista er annerledes. Og Lista fyr er et strålende utgangspunkt, selv om avstandene er så store at teleskop nesten er nødvendig for å kunne oppdage en god del fugler.

På Lista fyr er det også en fuglestasjon. Denne er bemannet store deler av året, og har drevet med systematisk fangst i over 20 år! Dette er av stor verdi for å oppdage endringer i vår fauna over tid. Bemaninngen er normalt på et minimum, så det er vanskelig å ta imot besøk. I tillegg er det viktig å ikke gå inne i mellom fangsnettene, slik at en forstyrrer fangsten. Her fanges de utroligste fuglearter, inklusive fugler en ikke tror er på trekk, som ugler og hakkespetter, noen ganger i store tall!


Spurveugle, fanget på Lista september 2008. 


Hele Lista er full av strålende fugle-lokaliteter, så om du har flere dager kan diverse turer i området være en hyggelig variasjon fra å stå ved fyret å kikke. Alle vannene og jordene innover er verdt å sjekke, og som sagt sandstrendene og havet utenfor, spesielt om det er lunere her enn på fyret.

Til slutt et spesielt verdifullt tips: På Borhaug ligger butikkutsalget til Natur og Fritid. Her finner du selvfølgelig alle tenkelige varer tilknyttet fugler, fugleforing, fugleturer og mye annet spennende. I tillegg finner du trolig en lokalkjent bak disken, som kan gi deg et tips om hvor det kan være lurt å ta en tur, årstid, vær og vind tatt i betraktning. Eller om det er en sjelden fugl i området du bør oppsøke.

For mer informasjon om Natur og Fritid på Borhaug, se her: http://www.naturogfritid.no/

Spettmeis - Rambo på fuglebrettet!

Spettmeis er en karakterart på de fleste fuglebrettene i Sør-Norge (i lavereliggende strøk). Dette er for mange en litt "ukjent" fugl med tydelig sydlandsk rastløshet og temperament som raskt dominerer en foringsplass. Så når en blir kjent med denne krabaten er den lett å kjenne igjen.


Spettmeis på foringsplass. Sande i Vestold, 2011

Spettmeisen har lik drakt hele året, og det er i praksis ingen forskjell på hann og hunn, og selv ungfuglene ser tidlig på høsten ut som voksne. Kort fortalt har de blågrå rygg, hvit underside, en svart stripe gjennom øyet og en flott oransje-burgunder farge under bak og på sidene (flankene). Og veldig kort stjert.

Spettemeisen har et stort utvalg med låter, dog ikke noen utpreget kjent melodisk sang. Hele året er den aktivt lydytrende, fra tynne pipetoner til kraftige (for mange ukjente og merkelige) strofer og rop.

Et par spettmeis i parringslek, han spillende på kvisten, hun klar! Sandvika, 2015

Spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som klatrer nedover trestammer med hodet først! I det hele tatt er den litt av en krabat, der den leter etter mat, gjerne i store løvtrær som eik, lind og alm. Opp og ned, og over og under grener går tilsynelatende for det samme.

Spettmeis på foringsplassen.

Spettmeisen hamstrer mat på høsten og forvinteren. I denne perioden kan ett par spettmeiser tømme en stor foringsautomat for solsikkefrø på utrolig kort tid. Ikke bare fordi den flyr avgårde med et frø hvert minutt, men fordi den leter etter de største og beste matbitene på en måte som har gitt den tilnavnet "Rambo": Blåmeiser og kjøttmeiser jages bort, for så å la store mengder frø sprute ned på bakken i det den leter etter godbitene.

Rambo er nok et moderne kallenavn. Tradisjonelt har jeg bare funnet et annet navn, nøttvekke. Noen som kjenner til andre lokale navn/dialektnavn?

Her er en link til NOF/Birdlife.no sine sider om spettmeis, legg merke til fanene øverst, her finner du også utbredelseskart og mange bilder:

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10618

Fuglebok - kilden til mye fuglekunnskap!

Om du ikke er så heldig å ha en i familien som lærer deg det meste om fugler underveis på treningsturer, kveldsturer, hytteturer og ferieturer, så er fugleboka det viktigste verktøyet for selv å bli kjent med fuglefaunaen der du er. Og det finnes fuglebøker for alle nivå og med høyst ulike egenskaper og kvalitet, så her skal jeg prøve å komme med noen gode råd om du vil kjøpe deg en (ny) fuglebok.

Fuglebøker kan i utgangspunkt sorteres i flere dimesjoner:

• Det første du må bestemme deg for er hvilke geografisk område fugleboka skal dekke - desto større område desto flere arter - og gjerne vanskeligere å finne frem i (og flere mulige forvekslingsarter)
• Så må du tenke over om du skal ha en bok som omhandler de vanligste artene - eller alle - eller bare de du kan se i hagen din
• Og til slutt må du bestemme om du skal legge vekt på mange bilder og gode tegninger, eller om du synes god tekst og omfattende  beskrivelser er viktigst

Det finnes selvsagt en rekke andre kriteria også, men nå har vi dekket det viktigste. Og husk at du må bruke de samme prinsippene om du skal finne en fuglebok for en ferie til fjerne himmelstrøk!

Nå tenkte jeg å ta utgangspunkt i norske forhold, og rett og slett nevne tre alternativer som i hovedsak dekker ulike behov her.

FUGLER I HAGEN er en fin bok for nybegynnere. Den beskriver over 50 vanlige arter, og gir gode tips til de som ønsker å tiltrekke seg fugl til nærområdene (fugleforing).

Risikoen er tilstede for at ser fugl som ikke er i denne boka, men det er i seg selv en hjelp, siden det er lettere å fastslå dette fordi du relativt fort klarer å bli kjent med alle artene i denne boka.

I tillegg følger en fuglesang CD med, et hjelpemiddel som er veldig nyttig.

FUGLEVENNBOKA er en helt ny, flott fuglebok. Boka er skrevet av redaktørene av tidsskriftet Fuglevennen, Roar Solheim og Trond Vidar Vedum, begge veldig erfarne og kunnskapsrike fugletittere!

Boka omtaler de fleste vanligste artene i Norge, og har veldig mange flotte bilder av de ulike fuglene. I tillegg vektlegger boka hvordan man skal få oppleve fuglene. Det finnes mange "vanlige" norske fuglearter som få ser eller hører - her får du gode tips til hvordan du skal finne ut av hvordan naturen rundt deg skjuler sine hemmeligheter. Og ikke minst forstå og kjenne dem igjen!

GYLDENDALS STORE FUGLEGUIDE er nevnt før på Fugletur Blogg! Dette er rett og slett fugleboka for alle litt viderekommende fuglekikkere og naturelskere.

Boka dekker alle arter i Europa, Kanariøyene og Nord-Afrika og er derfor i tillegg en bok som dekker alle "vanlige" ferieturer. Gode utbredelseskart gir skikkelige muligheter til å planlegge hvilke arter som faktisk finnes dit du reiser neste sommer eller vinter!

I tillegg til antall arter og geografisk dekning, er boka kjent for sine detaljerte tegninger av fuglene, hannfugler, hunnfugler, ungfugler og andre varianter der det er relevant. Her finner du altså svarene - om du er erfaren nok til å finne frem! Boka finnes både med hardcover (blå) og mykt cover (svart).

Alle bøkene over kan du finne i de fleste bokhandler i Norge. Men siden NOF (Norsk Ornitologisk Forening/BirdLife Norway) har sin egen internettbutikk, og siden denne har et voldsomt utvalg av bøker i tillegg til de tre nevnte, foreslår jeg at du bestiller det du trenger fra Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!Bok!&rstadv=J

Og dermed støtter fuglevernarbeidet!!

(artikkelen er oppdatert 26/5-2012)

Ekstrem fugling - langturer!

Jeg har lyst til å fortelle litt om ekstrem fugling. Dette er en for mange spesielt utviklet del av gleden ved å oppleve naturen og fuglelivet - og kan deles inn i to hovedklasser:

• Voldsom fokus på lokale lister, eksempler er norgeslista, eller en god lokasjon der du bor (lite reising)
• Voldsom fokus på større geografiske lister, typisk BWP eller verdenslister (mye reising)

Som overskriften antyder skriver jeg nå om langturene, det vil i første rekke si turer utenfor Norden. Og vi kan jo da begynne med BWP lista - som står for Birds og Western Palearctic. Dette er den faunasonen i verden vi tilhører, og kan kort beskrives som europa øst til Uralfjellene og Kaspiske hav, samt Nord-Afrika og Midtøsten avgrenset av de store ørkenene. Hele området inneholder ca 750-900 arter avhengig om man regner med tilfeldige arter.

Gyldedals Store Fugleguide dekker akkurat dette området og disse artene, så utfordringen blir å se alle artene i boka. Og dette medfører turer til Spania, Marokko, Ungarn, Tyrkia og Midt-Østen blandt andre for å oppsøke områder der sjeldne arter faktisk er vanlig. Så de mest populære utelandsturene til NoF Travel går typisk til disse områdene. Og aller mest populære er turene til Marokko og Oman. Dette skyldes nok i stor grad at disse går i ekstrem ytterkant, og i Omans tilfelle er man utenfor området, men får med seg mange arter som er vanlige gjester. For mer informasjon om NoF Travels siste Oman tur se her: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=20107
 

Ikke lett å se stork i Norge, men på langtur kan en se mange. Sharm-el Sheik, Egypt, 2010

 Så er det de som har enda større ambisjoner, nemlig å se alle fuglene i verden. Dette krever ekstremt god tid og store ressurser, og er vel sant å si neppe noe spesielt naturvennlig! Jeg kjenner da heller ikke til en eneste nordmann som legger vekt på slike ambisjoner, men det er flere ute i verden som har sett over 8000 av verdens ca 10 000 arter. Blandt nordmenn er det noen få rundt 3000 arter kan jeg tenke meg.

I Norge reiser nok de fleste som er på 100% fugletur utenfor "BWP" fordi en slik tur er virkelig nærkontakt med spennende faunaer, nasjonalparker, pattedyr og fugler i rikt monn: 3-400 nye arter på en førstegangstur til et nytt kontinent på fjorten dager er fullt mulig. Jeg kommer til å skrive litt om mine egne opplevelser i Afrika, Asia og Amerika på et senere tidspunkt, reiser som i tillegg til mange fuglearter har gitt fantastiske naturopplevelser og litt annen kultur også.

Jeg tenkte i dag å utfordre litt spesielt, for om du skulle vurdere noe helt spesielt, så har NoF Trafel nå på gang en tur til Madagaskar. En øy med en helt unik fauna, der både nesten alle fuglearter og pattedyrsarter bare finnes på denne øya. De som reiser vil for eksempel kunne se inntil 30 forskjellige arter halvaper (lemurer) !! Det ligger en rekke turer ute, men jeg må si at denne er så spesiell at den må du ta stilling til nå - lenge mellom slike anledninger: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!Reiser!&rstadv=J


Madagaskar, regnskog full av unike pattedyr og fuglearter













Pittamarkråke - markråkene (5 arter) finnes bare på Madagaskar



Godt nytt år: tiden for å tenke over årslister (årskryss)

Da er det ny sesong for de ivrige fuglekikkerene, pattedyrkryssere osv. For veldig mange er det spennende hva det nye året kan bringe av opplevelser, og her ligger det mye motivasjon for det å komme seg ut! Det er ingen egenopplevelser foran PC (!) og TV...

Så da gjelder det å finne seg et eller flere mål og delmål. Og som antydet tidligere er det uendelig med kombinasjoner for hva som kan skape denne spenningen! Ta en titt her for å tenke litt over alle mulighetene: http://fugletur.blogspot.com/2010/12/om-samle-pa-fugler-og-andre-opplevelser.html

Er du nybegynner er dette egentlig enkelt: finn deg et område rundt hjemmet (eller hytta), eller en god lokalitet i nærheten (en park, våtmarksområde ell) og begynn å registrer fuglene du ser. Noter nøye! Gå så hjem, vær sikker på artsbestemmelsene, for så å registrere observasjonene på artsobservasjoner. Statistikken får du på kjøpet, så vips har du i praksis en liste for lokasjonen, kommunen, fylket og Norgesliste!

Artsobservasjoner finner du her: http://www.artsobservasjoner.no/ Som du ser må du registrere deg og motta passord for å komme i gang. Det er en registrering for hver portal, det vil si henholdsvis fugler, pattedyr osv.

Forsiden på fugleportalen, artsobservasjoner.no

Husk at du nå ikke bare bygger deg selv en "samling". Du deltar i et stort viteskapelig prosjekt, alle data blir kvalitetssikret og lagret for ettertiden. Derfor er det viktig å være kritisk, ikke registrer usikre observasjoner. Som jeg selv pleier å si, enhver art jeg ikke har sett har jeg gleden av å ha til gode!! Og den kommer - bare vi er nok ute i naturen!!

Det er selvfølgelig enda morsommere om du klarer å få med deg noen til å registrere, er man mange nok kan en kanskje klare å registrere hver dag hele året på en utvalgt lokasjon? Det kan det bli overraskende mange arter av.

Så oppfordringen blir som vanlig - kom deg ut - og start på årets liste - jo før jo heller!!

Nedenfor ser du årslisten til proffene (på sørvestlandet) etter bare to dager i 2011 - samme lister finner du på fylker, kommuner, lokasjoner eler andre parameter som du finner det spennende å måle deg selv på:

Fugletur i vinterskogen

På denne årstiden er det mye å oppleve i den norske vinterskogen. Opplevelsene vil variere med været, hvor du bor, og spesielt tilgang til mat. Det er i stor grad maten som bestemmer hvem som kan overleve - eller enda bedre, ser mulighet til å kunne stifte familie og formere seg.

Vi har mange grupper med fuglearter som i utgangspunktet trives veldig godt i skogene våre om vinteren. De vanligste er gjerne:

• Meisene, flere arter, gjerne i blandede flokker sammen med fuglekonger, trekrypere og spettmeiser
• Finkefugler, en rakke arter fra små sisiker til konglebit og kjernebiter
• Hakkespettene, opptrer gjerne en og en, så de kan være vanskelig å oppdage 
• Skogshøns, alle artene er standfugl og i samme område hele året
• Uglene, blir aktive tidlig på vinteren om det er mat (smågnagere)
• Rovfugler, hauker og ørner overvintrer, fiskørn, våkene og småfalkene er trekkfugler
• Andre fugler, spesielt kråkefugler og spurver, fossekall, gjerdesmett osv

Norsk Vinterfuglatlas, utgitt 2006

Litt avhengig av hvor en bor, skjønner en lett at det kan bli mange eller veldig mange opplevelser en dag i vinterskogen.

Den beste måten å oppleve vinterfuglene på er å oppsøke gode (det vil si næringsrike) biotoper og være lange perioder i området i ro. Lytt godt etter ulike lokkelyder, tidlig vårsang og spettelyder og se etter tegn (flis, frø på snøen osv). Meisene og finkefuglene er mye i bevegelse og kommer gjerne forbi på slike steder. Hakkespetter og skogshøns er så stasjonære at du nok må finne dem, dvs du må selv bevege deg rolig rundt i terrenget. Rovfugl kan alltid komme forbi. Uglene er det lettest å lytte etter (mer om dette senere).

Aller best synes jeg det er om det er så lite snø at du kan gå på beina, truger er fint for korte turer, ellers er ski flott, men husk å ha utstyr for å bevege deg utenfor oppkjørte løyper. Og husk litt mat, noe varmt  å drikke, og det viktigste utstyret.

For den som ønsker å vite litt mer om vinterfuglene våre finnes det en fantastisk flott bok som heter Norsk Vinterfuglatlas. Dette er en bok som gir en full oversikt over forekomsten av alle fugler i Norge om vinteren (desember - februar), ned til 10x10 km oppløsning. Så her kan du i detalj finne ut om hvilke arter du kan forvente å finne i skogen der du bor. Eller langs kysten for den saks kyld.

Ett par grankorsnebb, hannen i rødt til høgre, vanlig i vinterskogen om det er kongler på trærne.

Eller enda bedre, du kan kanskje finne feil og mangler, ved å kartlegge området der du bor mye grundigere enn man har gjort tidligere. Da er det viktig å registrere opplysningene på http://www.artsobservasjoner.no/

Boka Norsk Vinterfuglatlas får du kjøpt hos NOF, via nettbutikken Natur og Fritid. Mer info om boka, og pris, finner du her: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=811014

En nyere artikkel om delvis samme tema finner du her: Vinterfuglene

Dompap - Julens fugl

Dompap har en spesiell plass i julefeiringen vår.  Som (nesten) eneste representant på julekort, og med fast plass på mange juletre og annen julepynt. Ikke godt å si hva dette skyldes, men navnet dompap har en kirkelig bakgrunn i seg selv - så dette er ikke noe nytt! Dom er det samme som katedral/kirke (Nidarosdomen) og pap er prest/pave (latin/spansk), og det hele henger nok sammen med den kardinalrøde fargen på brystet til hannen. En kardinal er nemlig de rødkledde nestlederne i den katolske kirke.

Dompap hann, på foringsplass, Sande, mars 2011

Ellers finner jeg ingen andre norsk navn på dompap. Noen som kjenner til noen lokale navn så hører jeg gjerne fra deg!

Dompap finnes over hele landet. Hannfuglen er jo mest avbildet og mest kjent, med sitt røde bryst. Hunnen er veldig lik, men har et beige-brunt bryst. Fuglene kan noen ganger være i par, andre ganger i mindre flokker med bare hunner eller hanner. De sitter ofte høyt i trærne, helst løvtrær som på denne årstiden gjør at fuglene er lett synlige. Ta frem en kikkert - så får du virkelig sett hvor vakre de er! Dompap kommer gjerne også på fuglebrettet om du legger forholdene til rette.



Dompap hunn og hann, under fuglebrettet, Sande i Vestfold, mars 2011

Dompap er å finne i alle fuglebøker, men i tillegg finnes det alltid en del god informasjon på nettet. NOF/Birdlife.no har beskrivelse og utbredelseskart for alle norsk fugler. For å lese om dompappen ser du her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=12155 Legg merke til fanene øverst på siden, med utbredelseskart, og masse bilder.

Dompap har en lokketone hele året som er lett å lære, og trolig allerede kjent for de fleste. En enkel vakker plystretone som virkelig setter stemning til en kald vinterdag. Både hann- og hunnfugler plystrer denne tonen, for dette er en lokkelyd, dvs fuglenes "dagligtale", og er ikke det samme som sangen om våren. Enkelte vintre er det noen dompapper som har en metallisk z-lyd i plystringen, dette tror vi er fugler som har trukket langt, og trolig stammer fra de østlige russiske skoger. Forøvrig kan dompappen starte med både sang og hekking tidlig på vinteren om det er god tilgang på mat.

Dompapen er en finkefugl, og er avhengig av tilgang til frø for å klare seg om vinteren. Derfor svinger det voldsomt fra år til år hvor mye dompap vi har både i skogen og på fuglebrettet. Noen år er det bra med dompap, og da er det all grunn til å komme seg ut med kikkert og se nøye på disse utrolig vakre fuglene! Eller prøve å ta noen gode bilder.

Video: Dompap hann og hunn, Nesbyen, Viken, 2022

Artikkelen er oppdatert 16.12.2011, 6.12.2014, 4.7.2022

Fuglemat - din egen foringsplass

Det er årstid for å mate fuglene, og det kan gi virkelig mange fine opplevelser i en tid det kan være vanskelig å oppsøke fuglelokaliteter. I hovedsak så er det en god del ting som en kan tenke på om en har lyst til å mate fugler. Og i tillegg kan det være hensyn man bør eller må ta.

Alternativ en er å lage seg en foringsplass hjemme. Dette er vanligvis til enorm glede for både mennesker og fugler: Vi får mange flotte opplevelser med fugleliv på nært hold, og fuglene får mat som normalt bidrar til å redde livet gjennom en kald vinter! I hovedsak så gjelder at populær mat tilsvarer mat fuglene søker i naturen, så variert kost gir et rikere fugleliv:

• Solsikkefrø - meiser, spettmeis og finkefugler forsyner seg grovt (hamstrer om høsten)
• Brød / korn - meiser, spurver og troster
• Fett / spekk - meiser, hakkespetter (herunder meiseboller)
• Potet / frukt - troster, kråkefugler

I tillegg kommer gjerne overvintrende rødstrupe på besøk, samt generalister som nøtteskrike og skjære. Og så jakter både ugler og hauker gjerne rundt gode foringsplasser. Og utover høsten og i mars kommer trekkfuglene!

En slik foringsplass skaper mye "avfall" på bakken. Derfor er det vanskelig å ha en slik foringsplass om en bor tett, i byen, i blokk eller andre forhold. I tillegg tiltrekkes små gnagere og andre pattedyr, noe som medfører at det innføres begrensninger i for eksempel noen borettslag.

Stillits på foringsplass, Sande i Vestfold

Da gjelder anternativ to. Det er å opprette en foringsplass i skogen. Dette sikrer jo faste turer i skogen (selv om det kan være vanskelig nok korte dager i desember), og gir enda sterkere naturopplevelser. En diskret foringsplass litt utenom allfarvei, der en alltid rydder opp etter seg og holder det "usynlig", kan nok etableres uten å risikere mye bråk med grunneier, men slike forhold må vurderes lokalt.

Foringsplasser bør opprettholdes over tid, spesielt om det ikke er mange naboer som også forer fuglene. En rekke arter, spesielt frøetere som finker og sisiker kan utsette trekket basert på lokal tilgang på mat. Da kan det få uheldige følger å plutselig slutte når det blir mye snø, lite fugler eller veldig kaldt å gå ut. I tillegg kan foringsplass og eventuelt fuglebrett med fordel holdes "rene", fei bort rester av mat og avføring med jevne mellomrom. på den måte reduseres risiko for å spre sykdom.

Så legg en plan for hvordan DU kan bli bedre kjent med fuglene via fuglebrettet!

Stær på meisebolle! Alt er mulig på foringsplass. Sande i Vestfold april 2011.

Oppdatert 8/10 - 2011.