Ny kikkert - en solid investering

Jeg har skrevet om kikkert her på Fugletur Blogg en gang tidligere, mer som en enkel guide for deg som vurderer å kjøpe ny kikkert. Les mer om dette her

Selv har jeg i nesten elleve år hatt en Kite Pallas 10x40 til daglig bruk, de siste seks årene slengende i arbeidssekken min, i bilen eller en annen veske - alltid med! Dette har den begynt å bære litt preg av, selv om optikken holder bra. Og tenk på alt jeg har sett og opplevd gjennom den kikkerten. Fra min første store utenlandstur til India i 2001 (referat/bilder kommer senere), til årest tre ukers tur til Vietnam. Listen over spennende pattedyr og fugler er lang, men minnene er jo bare i hodet mitt - kikkerten er tom... :-)

Som en skjønner leder dette frem til at jeg har kjøpt meg ny kikkert. Og jeg har gått opp en del klasser, først og fremst i pris, men selvsagt også i optikk. Valget falt på toppmodellene til Swarowski. Jeg har teleskop fra samme produsent som jeg er ekstremt godt fornøyd med, i tillegg til at disse kikkertene har fått et godt rykte i fuglemiljøene for utsøkt kvalitet.

Men rådene om hvilken modell en skulle velge var mange. I hovedsak de eksisterende 8,5x42 og 10x42, men nye modeller har kommet til som 10x50 og 12x50. Alle modellene føres av Natur og Fritid og kan sees her. Jeg var så heldig å få prøve tre av disse modellene, for å sammenligne de med min eksisterende Kite Pallas - og ikke minst for å sammenligne de med hverandre.

For å ta det første først, i forhold til Kite Pallas var det ekstrem forskjell på skarphet i kantsonene, det vil si det var nesten bare sentrum av kikkerten som oppleves som skarp etter den opplevelsen! Men å velge mellom dem var vanskeligere. Prismessig er de så likt priset - at det i praksis ikke påvirket valget. Når en bruker så mye penger på en kikkert skal ikke den siste tusenlappen avgjøre. Kort oppsummering av opplevelsen:

• 8,5x42 er den klart letteste av kikkertene noe som opplagt er av betydning. Men siden forstørrelsen rett og slett var dårligere enn den kikkerten jeg hadde fra før føltes dette ikke riktig.
• 10x42 er i praksis samme kikkert som jeg har hatt - og vært veldig fornøyd med. Den hadde omtrent samme størrelse og tyngde også - og helt klart anbefalt av selgerene.
• 10x50 var rett og slett større og tyngre. Økt lysfølsomhet fristet veldig, siden jeg er glad i skog (og regnskog), områder ofte litt mørke.

Det ble 10x50 ut fra tre hovedforhold. Med ny kikkert fikk jeg en teknisk bedre kikkert (økt lysfølsomhet). Jeg bruker kikkert relativt ofte i terreng som ikke egner seg for teleskop (mange fugletittere står standby sammen med sitt teleskop, finner fuglene, og zoomer de så inn i teleskop og/eller kamera). Og jeg er sterk nok til å bære og bruke denne kikkerten i mange år til.

Swarowski EL 10 x 50

Erfaringene så langt? Kjemepfornøyd, men det er da også årstiden der lysfølsomheten blir ekstra utslagsgivende. Og snart skal den på fugletur til Kenya!

Om mangel på villmark i Norge - hva skjedde?

Dette er ikke et innlegg om fugler eller fugletur. Denne gangen må jeg få ut en dyp frustrasjon om at vi ikke tar vare på naturen i Norge - ikke engang prøver på det!

Joda, vi er flinke på vestlandsfjorder, fjell og vidde og annen natur som egner seg for prospektkort og turistbilder tatt med mobiltelefon. Vi later også som om vi driver med skogvern, og setter av noen små partier for å ta vare på en mosedott eller et storfugl område. Men dessverre er det hele styrt av pengemakta, og siden vi snakker om utmark - så er det noen få som her har klart å ta styringen. Hverken flertallet i befolkningen eller naturforvaltningen kommer forbi sterke bondeorganisasjoner eller tilsvarende sterke jegerorganisasjoner.

For i Norge har vi ikke en eneste villmark av noen størrelse som er fredet. Fredet for jakt! Fredet fordi vi skal ta vare på den ekte naturen slik den var. Med et komplett økosystem ivaretatt så langt som mulig. En nasjonalpark der rådyr og elgstammene reguleres i takt med naturen av våre naturlige rovdyr. En nasjonalpark uten sau - eller andre tamdyr.

En nasjonalpark lik de i Afrika!

Hvordan er det mulig at vi som bor i verdens rikeste land, lytter til argumenter om at vi må bruke hver eneste kvaderatkilometer til sau og jakt. Jeg mener at jakt tilfører minimalt med matressurser (ville dyr kan ikke fø mange verdensborgere uansett forvaltning), og at noen områder uten sau må vi kunne ta oss råd til. Den maten kan faktisk produseres på andre arealer om forholdene legges til rette for det.

Så lett er det ikke i Afrika. Likevel foretar de tøffe prioriteringer. I tro på at dette er nødvendig over tid.

I Kenya er det totalforbud mot jakt. I hele landet. Hele året! I Kenya REETABLERER de store områder som nasjonalparker for å gjenopprette naturbalansen, inklusive rovdyrene... De er 30 millioner mennesker på 600 000 kvkm - ikke spesielt god plass! Slike eksempler finnes fra hele Afrika. Og hva skulle vel sjokkere oss mer om elefant, neshorn og løve ble utryddet om femti år. Det er jo utenkelig - ikke sant?

Nei det er ikke det. Det krever tøffe prioriteringer, slik som nedskyting (drap) av ulovlig jegere på jakt etter elfenben og neshorn, omplassering av folkegrupper, flytting av vei- og jernabanetrasseer osv. Alle tiltak som er helt UTENKELIG i Norge. Hvem skulle aksptere at alle øst for Glomma måtte flytte, veier stenges og områdes settes til side for ulv, bjørn, gaupe - og alle de andre pattedyrene, fuglene og mosene som ville kunne klare å etablere en levedyktig stamme sammen med tilsvarende områder i Sverige i hundrevis av år.

Jeg kommer dessverre ikke til å oppleve dette i min tid. Altså er det trolig for sent. Snart.

Jeg får kose meg med oppmuntrende historier fra Sverige, Finland og Afrika.

Stumpneshorn, Krüger Nasjonalpark, Sør-Afrika, september 2009.

Kongeørn i Bærumsmarka

Nå er det jo rett og slett bare høst. En mild og fin høst, ikke noe snø ennå for de fleste, men lite fugleliv egentlig. De fleste trekkfuglene har reist, og de andre virker som om de gjemmer seg.

Årstiden synes jeg egner seg best for skogsturer. Vi har en rekke arter som holder til i skogen hele året, og som derfor gir en god følelse av liv rundt deg. I tillegg kommer det til en del trekkfugler nordfra, som gjerne stopper opp om det er igjen bær i skogen utover høsten.

Selv har jeg hatt utrolig mange slike høstturer i Bærumsmarka og Krokskogen opp gjennom årene. Og mye spennende har dukket opp. Til ekstra motivasjon for å komme seg ut i skogen disse korte høstdagene, har jeg her tenkt å fortelle om et svært overraskende møte med kongeørn!

Denen dagen startet vi fra parkeringsplassen ovenfor Burud, og fortsatte innover til Burudvannet. Ved nordenden av dette passerer vi Haugen gård, og der stiger veien og blir av dårligere kvalitet. Vi fortsatte videre der den snur mot sørøst/Haslumseter, og nådde akkurat snuplassen øverst i lia da vi hørte en ravn rope iltert.
Det er ikke helt uvanlig å få se unge kongeørner over østlandet utover høsten og vinteren, da de fleste ungfuglene trekker ut av hekkeområdene. Disse er lette å kjenne igjen, da de i tillegg til å være store, har tydelige hvite tegninger i vingene. Men denne høstdagen ble jeg så overrasket at jeg ikke var sikker på hva jeg så. Ingen hvite felter i vingene.

Voksne kongeørner er tilsvarende sjeldne på Øslandet som ungfugler er "vanlige", og defor ble jeg rett og slett usikker da jeg hørte ravnen som skrek over meg, og jagde en stor jevnt sjokoladebrun ørn! Utrolig nok var dette min første tur ute med nytt kamera, med en enkel 70-200mm som skulle testes ut. Det kom fort frem, og selv uten trening klarte jeg å få noen bilder av fuglene over oss, da de var nærme nok til at jeg fant dem i okularet slik at auto-fokusen virket!

Nedenfor er et par av bildene, ikke noe spesielt gode, men forhåpentligvis til inspirasjon om å komme seg ut på tur også på senhøsten. Og husk ta med kamera i tillegg til kikkerten!

Voksen kongeørn og ravn, Bærumsmarka november 2008.

Ravnen er helt nedpå ryggen til kongeørna, Bærumsmarka november 2008.

På fugletur til Lista (2)

Da er jeg på Lista igjen, denne gangen på styremøter/møter i Natur og Fritid og NOF.

Vi bor på Lista flystasjon. Her har det blitt et variert tilbud på overnatting til ulike priser og det er kort avstand til Lista Fyr og alle andre spennende fuglelokaliteter. Her er mer informasjon: http://www.lista-flypark.no/

Været er høstlig men mildt. Natt til i går var det gode forhold, og vi fikk hilse på både perleugle og spurveugle som var fanget på Lista fuglestasjon. Og de har fått en fantastisk ny database, som gjør at du kan gå inn å se på ringmerkingen slik den foregår (oppdateres hvert 10. minutt!): http://www.listafuglestasjon.no/default.asp?pxside=merkedata

Nedenfor er det et bilde av den aktuelle perleugla:

Perleugle, ringmerket på Lista Fuglestasjon, oktober 2011

Ellers var det litt begrenset med variasjon i fuglelivet, men du hverden - det er fugler over alt! Og hvor ellers er det det hele året, også sent i oktober. Og det ble flotte observasjoner av vandrefalk, havsuler, krykkje, alkekonge, jordugle osv. På kun noen få timer i ute!

Møtene har gått med til spennende strategimøter rundt det å utvikle Lista til et "nasjonalt kompetansesenter for fugl". Møter der kommersielle, offisielle og organisasjonene har møttest: Natur og Fritid, Farsund Kommune, NOF, Lista Flypark, Lista Fuglestasjon mfl.

Og selvfølgelig har vi vært i butikken og handlet: http://www.naturogfritid.no/

Tidligere artikkel om Lista: http://fugletur.blogspot.com/2011/01/pa-fugletur-til-lista.html

På fugletur til: Vestfold

Vestfold har en rekke perler for fuglekikkere som ønsker å ta seg en fugletur! I denne omgang tenkte jeg i første rekke å dekke våtmarksområdene som finnes nedover, selv om Vestfold også har mange gode innlands-lokaliteter.

Sandebukta og Gyltesø
Dette er lokaliteter i Sande Kommune, rett sør for Drammen. Sandebukat er lettest å se til fra gamle E18 sør for Sande sentrum, men det krever et godt teleskop. Gyltesø finner du på veien mot Svelvik, og er grunnene på begge sider av moloen som danner veien ut til Bjerkøya. Områdene har et rikt fugleliv, og det aller beste med stedene er nærhet for alle som bor Oslo - Drammens området.

Områdene helt vest i Sandebukta: Gyltesø V - Buane med store mudderflater ved lavvann, juni 2009

Borrevann
Borrevann er en ferskvannslokalitet. Jeg tar den med her fordi enhver tur nedover i Vestfold bør Borrevannet vurderes som en stopp på veien. Fugletårnet ligger sør i vannet, og dette når du ved å parkere på Borre Golfklubb, og gå rundt denne på anviste stier. Området har både unike biotoper og et unikt fugleliv. Spesielt i sommernatten med 10-15 nattergaler og andre nattsangere er området helt trolsk!

Ilene og Prestrødkilen
Dette er to store våtmarksområder, på hver sin side av Tønsberg sentrum. Begge har fugletårn. Begge har et rikt fugleliv, og har til stadighet besøk av regelrett sjeldenheter - som i tillegg gjerne slår seg til ro i området noen uker. Bil er fortsatt enkleste fremkomstmiddel, men tog/buss til Tønsberg, så er i alle fall kilen innenfor gangavstand, og det blir ingen dyr taxitur til Ilene heller (på veien ut av byen mot Sem).

Sivspurv, i sivskogen Presterødkilen vest, juni 2011

Klåstadkilen
Nytt praktfull naturområde, som ligger svært landlig og idyllisk til. Her er det ikke bare våtmarksfugler å se, men både vanlige og sjeldne arter knyttet til kulturlandskapet er vanlig. Området er stort, og skal du få med deg alle viker og knauser går det for en hel dag her, i alle fall på våren og forsommeren. Og da bør en ikke gi seg før midnatt (tidligst), da området har nattsangere og andre nattaktive fugler og dyr. Området ligger i Tjølling nord i Larvik kommune, ta en titt på kartet for å være sikker på å finne frem.


Parti fra Klåstadkilen østre område, juni 2011

Mølen
Mølen er for mange perlen i Vestfolnaturen. Her utenfor Helgeroa og Nevlungshavn, møter vi rullesteinene, kulturlandskap, strender, lave busk. og krattområder, og havet i skjønn forening! Området er nok best kjent som trekklokalitet, både vår og høst. Men kan også skilte med årlige hekkinger av hauksanger, og generelt en svært stor artsrikdom. En tur til Mølen gir alltid resultater i form av en "overraskelse" - selv om det da er å regne som normalt at noe spesielt dukker opp!

Sandlo og Steinvender, i tang og tare ytterst på Mølen, September 2011

Stokkand - og om andrikkens eklipsedrakt

Stokkand er en kjent andefugl for de aller fleste. Utbredt over hele landet, både i ferskvann og saltvann, langt inne i skogen såvel som i byparker. Om enn litt mindre vanlig i fjellet og langt mot nord, er den rett og slett vår vanligste andeart. I tillegg er stokkand å treffe på over det meste av resten av verden, både som ville og tamme bestander.

Stokkand er i tillegg en fugl som overvintrer, i praksis alle steder som har åpent stille og grunt vann. stokkand er en såkalt gressand, og livnærer seg i stor grad på planter, spesielt bunnplanter i ferskvann. Og den dykker ikke som en del andre ender, men gresser på bunnen, med baken stikkende godt opp av vannet. Den vipper i vannet som en bøye.

Stokkand, hann, hvitt/blått på siden er det såkalte "vingespeilet", Sandvika, januar 2011

Stokkand paret har ulik drakt, dvs hann og hunn er veldig forskjellige. Hannfuglen er lett gjenkjennelig med et flott fargespill i grønt, blått, hvitt, sølv og svart, og kan nesten ikke forveksles med noen annen art (unntatt skjeand kanskje om du ikke har så mye erfaring - se i fugleboka, de er egentlig ikke like i det hele tatt). Hunnen er helt annerledes, brun/gyllen spettede over hele kroppen, kun med det hvite og blå vingespeilet som også hannen har. Så bortsett fra vingespeilet (og størrelsen) er stokkandhunnen lik mange andre hunnender.

Stakkand, hunn, vingespeilet kan så vidt anes, Sandvika, mai 2011

Og som om ikke det var nok, så har andefuglene noe som kalles eklipsedrakt. Det er hannfuglene som i en tre-fire måneders periode bytter utseende totalt to ganger, først til en drakt som er lik hunnens, så tilbake til den såkalte praktdrakten! og da er det bare fargen på nebbet som skiller hann (gultgrønt) og hunnfuglene (brunt/orange). Denne perioden er typisk fra hunnen legger seg på reiret (i løpet av juni) og frem til september - oktober. Det er altså ingen vinterdrakt.

Stokkand, hann, i eklipse-drakt! Legg merke til det gule nebbet, og også hodefarge og overside.
Strømstad, Sverige, juli 2015

I denne perioden (juli-september) er det slett ikke lett å identifisere ender. Alle arter har eklipsedrakt, og hunner og hanner av ulike arter kan være vanskelig å skjelne fra hverandre. Hovedtipset denne gangen får være å komme seg ut å studere litt på dette, og da gjelder det å se på vingespeilet for å identifisere arten, og kanskje klarer du å skille hunn fra hann også med litt trening!

Av andre lokale navn har jeg funnet "blåhals" og "åkerand". Noen som kjenner til noen andre?

Mer om stokkand, inklusive en masse bilder (se flikene på toppen), finner du på sidene til birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3503

Og så en samling norske og utenlandske navn på stokkand:

NAVN:
Norsk:       Stokkand (blåhals, åkerand)
Latin:         Anas platyrhynchos
Engelsk:     Mallard (Greenhead)
Svensk:      Gräsand
Dansk:       Graaand
Spansk:      Anade Azulón
Tysk:          Stockente
Fransk:       Canard colvert
Samisk:      

Stokkand familie, Gulskogen, Drammen, juni 2015

Stokkand hann steller med fjærene, Østensjøvannet, Oslo, mars 2015

Fuglesangen stilner - en ny årstid er i emning

Da har vi kommet til juli måned, midtsommer er over og ferietiden har kommet. På sørøstlandet betyr det at det vanlige fuglesangkoret morgen og kveld stilner allerede tidlig i måneden. Men fugleopplevelser kan en få hele året, det er bare det at nå må en være litt mer bevist for å få med seg mye av det som skjer!

Først og fremst er julinatten spennende. Det er lyst og det er varmt, og er du heldig er den full av lyder! De såkalte nattsangerene (nattergal, rørsanger, myrsanger, og mange andre sjeldne arter) er gjerne fortsatt aktive, det samme er de spesielle artene knyttet til dyrket mark, slik som vaktel og åkerrikse. Det er bare å komme seg ut på sykkeltur for å lytte. Oppsøk gjerne tradisjonelt kulturlandskap (landbruk, skogteiger, våtmarker/randsoner med tett vegetasjon).

I slike områder er det også gode muligheter til å få høre ugleunger, både kattugleunger og hornugleunger kan være svært så lydytrende i sommernatten.

Men til manges overraskelse har også fugletrekket starta - altså returtrekket!! Det er spesielt vadefuglene (sniper av forskjellige slag) som er veldig tidlig ute. Det skyldes at mannen i familien i grunn reiser sørover igjen så fort han er ferdig med sine oppgaver, som ikke innebærer noe særlig ansvar for barneoppdragelse for å si det slik. Så ved våtmarksområder både i innlandet og ved sjøen kan det dukke opp spennende vadefugler.

Men ta med deg fugleboka, det er mange av disse som er i ferd med å miste praktfargene, så de er ekstra vanskelige å identifisere. Og gjerne også fotokamera, så kan du studere fuglene og identifisere de på en sikker måte i etterkant.

Ellers er det jo et opplagt alternativ til på denne årstiden: å komme seg til fjelds!! Over tregrensa er det mitt i sesongen til langt ut i juli, og en rekke arter kan oppleves i fjellheimen i sitt rette element. Her er det en rekke vaderarter, rovfugl og for eksempel ringtrost som kan oppleves.

På fugletur på Hardangervidda, med svømmesnipe i kikkerten, Langavatn juli 2003.

Så det er som vanlig, ingen grunn til å sitte inn, og sov heller ikke bort sommernatta!

Trosteungene er ute av reiret!

Nå (i slutten av mai) er det full fart i trostefamiliene i lavere strøk. Etter at store og tildels lett oppdagbare reir er bygd, og eggene ruget i fjorten dager, er det nå tid for unger. Og ungene hopper ut av reiret uten frykt for katter og løshunder - og også nesten uten vinger og stjert!

De er søte der de sitter i grøftekanten eller på plene og roper etter mat. Men utrolig sårbare. Her gjelder det bare å holde seg på litt avstand, og passe på at katter og hunder gjør det samme. Så tar det ikke så lang tid før mor eller far kommer med en ny porsjon meitemark. I noen tilfeller er ungene ute av reiret så tidlig at det kan ta flere dager før de klarer å fly i det hele tatt. Men hoppe rundt på beina det går bra.

De som er tidligst ute har gjerne blitt oppdaget i reiret mens de skriker etter mat. Og kommer det kråke, ravn eller store måker (eller katt, hund og mennesker), så er det ikke uavanlig at kullet hopper ut av reiret - og sprer seg i alle retninger. En utmerket taktikk som øker sjansen for at noen klarer seg, men som medfører at ungene virker fryktelig "alene".

De vanligte trosteungene å se i vår umiddelbare nærhet (hager, parker, byggefelt, langs veier) er gjerne svarttrost eller gråtrost. I skogen finner en tilsvarende mengder måltrost og rødvingetrostunger. I fjellet vil det være ringtrostunger, men først om en måneds tid.
 

Bildet nedenfor er av en svært ung gråtrost, litt vel tidlig ute av reiret. Og en rødstrupeunge, som på uforklarlig måte definitivt var for tidlig ute!

Og husk at beste måten å hjelpe de på er å trekke seg unna (om ikke helt spesielle forhold fører til at å flytte på en unge er direkte livredning).

Gråtrost unge, legg merke til stjert og vinger, Sande, mai 2011

Rødstrupe unge, kun dununge, død på terrassen, Sande, mai 2011

På fugletur i Bærumsmarka (2)

Da har NOF Oslo og Akershus (NOF OA) igjen hatt en tur i Bærumsmarka. Undertegnede var turleder, men jeg hadde med meg Rune Zakariassen som "assistent" - og jammen hadde han ikke strøm på kameraet og!

Turen startet fra By innerst i Lommedalen kl 0800 siste dagen i april. Det var et alldeles nydelig vær, som en sommerdag å regne. Og dette preget nok også artslisten noe. Det stilte opp syv-åtte medlemmer for å bli med på turen. Ikke så mange, men en veldig fin gruppestørrelse i forhold til at alle skal få med seg alt.



Tretåspett, Jordbærhaugen, Bærum, 30. april 2011


Turen startet med årets første svarthvit fluesnapper (for de fleste), og rett etter Jordbærhaugen kom dagens godbit for mange. En svært selskapssyk og fotogen tretåspett! For flere av deltagerene ble dette første møtet med arten, og da var det artig at alle fikk se den så godt, og i tillegg tatt fine bilder.

Turen gikk videre opp Kampeseterveien, helt til vi gikk av til Smavannsdammen. Her ble det kaffe og en matbit, med en ivrig fossekall nedenfor dammen som underhold oss i pausen.

I det hele en veldig fin NOF OA tur. Hele artslisten fra turen ligger her: http://nofoa.no/Sider/Rapporteringer/Observasjoner.php?selection=gigs&search=30.04.2011#listetoppen

På fugletur, på utkikk etter fossekall, nedenfor Aurevann, Bærum (foto: Rune Zakariassen)



På fugletur, fra rasteplass ved Småvannsdammen, Bærum



Rødstrupe hekkende på verandaen - triste nyheter!

17. mai ble ingen god dag for rødstrupefamilien vår!

Da vi kom hjem i ettermiddag, var reiret røvet, trolig av en skjære eller en kråke. Ingen spor tilbake av egg eller unger, kun mosedotter over hele verandaen. Og en enslig trist rødstrupe som inspiserte elendigheten.
-----------------


I år har vi fått en ny leieboer i blokkleiligheten vår!

I en enkel blomsterpotte som henger på veggen ute på terrassen har rødstrupeparret flyttet inn. Veldig åpent, vi kan se stjerten på den rugende fuglen inne i fra, men i alle fall helt trygt for katter og hunder! Så får vi håpe at ikke skjæra finner frem, når ungene begynner å gi lyd fra seg! Men hun bryr seg i alle fall ikke noe om vi er på terrassen, ligger helt rolig på eggene hele tiden uansett aktiviteter inntil en meter unna. Modig liten kropp!

De første eggene ble lagt allerede i slutten av april, og det ble til sammen seks egg. Hun var ferdig med eggleggingen, og begynte å ruge, ca 3. mai. Eggene er litt spesielle i fasongen, mye rundere enn vanlig. De har nesten hvit bakgrunn, overstrødd med burgunderrøde prikker og streker.

Det blir oppdatering med flere bilder her - så fort eggene er klekt rundt 17. mai.

Rødstrupe egg (6), terrassepotte på veggen, Bærums Verk, Bærum, mai 2011

Rødstrupe, på foringsplass, Sande april 2011.